i don't know

idag skal jeg ha filmkveld med mange av vennene mine :) siden det er halloween skal vi se på skrekkfilm og spise masse godteri :D vi skal også kle oss ut! Jeg klarte ikke å finne noe passende kostyme i tide, så det endte opp med at jeg har på meg sorte kaninører og en litt sånn burlesque - aktig kjole! (det er faktisk ganske kult ut) om enn ikke litt ubehagelig. Det er en korsett kjole, så jeg får nesten ikke puste, og den stikker litt inn i huden. Men men jeg får vel suck it up. Jeg prøvde å få Lasse til å komme, men jeg tror ikke at han hadde sånn kjempelyst. Og det er forståelig siden han har ikke møtt noen av vennene mine før, og da hadde det sikkert vært litt mye å møte alle på en gang. Men jeg vil på en måte også at han skal være her, mens en annen del føler at det vil bli litt pinlig x).

HA EN FIN HALLOWEEN ALLE SAMMEN! <3

unsure and jealous, a pair that usually travels together

jeg har kjæreste, men noen ganger blir jeg veldig usikker på ham. Det har ikke nødvendigvis noe med han å gjøre, jeg bare tror at innerst inne er jeg enten redd eller ikke klar for å ha kjæreste. det er ganske vanskelig å tenke på. Noen ganger liker jeg ham, og andre ganger blir jeg freaket ut bare ved tanken på ham. Jeg svever ikke på en sky. Jeg vil være forelsket. Og når han prater med andre jenter, og er med dem blir jeg usikker. På om jeg har valgt rett, eller om jeg fortjener bedre uansett hva. I bunn og grunn er jeg ganske sjalu. Jeg liker det ikke.
Jeg vil gjerne komme meg over det på en måte, men jeg vil også finne ut av hva jeg skal gjøre. Jeg vet egentlig ikke om jeg virkelig liker ham eller ikke. Men jeg vil ikke såre ham heller, men jeg kan ikke noe for å tenke på om jeg ikke har noe annet valg...

frightened

jeg gruer meg til å bli voksen. jeg vil på en måte ikke vokse opp. Kanskje det er derfor jeg synes at Peter Pan er så fin <3. Men jeg gruer meg ordentlig, det er skummelt siden det er så ukjent. Man må forandre seg så mye, og forandre på mange ting også. Jeg kjenner meg veldig usikker når jeg tenker på det. Det freaker meg ut.
Jeg kommer til å skrive mer om dette etterhvert, men akkurat nå er jeg litt sliten. Men håper at dere har hatt en fin dag!: Er det mange av dere som føler dere på samme måte?

music in my heart

music makes everything so much better. It makes me happy when I am sad, and it forces me to think about big issues in my life. When I listen to music, I dream things too. Music opens up a whole new world. Music is so close to magic, because it influences peoples lifes. Music makes the world go round, that and love.

temptation

noen ganger er det fristende å gjøre mange ting. Ting som man ikke nødvendigvis bør gjøre. Jeg føler meg ofte fristet til å late som at jeg er syk, slik at jeg kan få sove ekstra mye. Det er så deilig å sove. Jeg har klart å motstå fristelsen, men jeg gruer meg litt til å gå på skolen hver dag. Ikke alltid da, men noen ganger.
Tenk så deilig det hadde vært hvis man kunne ha sovet så lenge man ville, og vært oppe så lenge man ville hver eneste dag? =:D
høres chill ut spør du meg ;)

stop wishing for things that will never happen

I wish for many things. Things that probably will never happen. I have a really good boyfriend, but I keep wishing myself back to last year when I loved someone else. I keep wishing for him to be the one. With him I felt love, but it was also horrible when it broke, and I was left with nothing. And now I've got everything to lose, and I'm still considering sacrificing it for something that is so uncertain. I don't know what to do. I feel lost. If you always search for something more, will it leave you with even less?

Get Him To The Greek

I absolutely love this film!. It's hilarious :D. I laughed so hard the first time I saw it. I can see it over and over again for a thousand times. I highly recommend it :P

worries

I worry a lot. Over many different things. But right now there is only one worry that thrones high on my list. The Kristine problem. As I have explained in previous posts we are still fighting. And I'm not going to back down either. I wanna stay strong. But I am worried about that she is going to try to steal my friends, Ninni and Susi. She is good at manipulating people with lies, and she has done it before. I don't want it to happen again, because I really really like my new friends. I don't want them to choose her over me.
I really hope they see her for what she is, which is a backstabbing bitch!. I don't want to lose them because they mean so much to me. <3. I hope they realise that <3.

I still think about you. every single day.

Selvom jeg har gått videre nå tenker jeg fortsatt litt på deg. På hvordan det var i fjor da du var mitt største ønske. Selvom jeg har en annen nå, og det samme har du, kan jeg ikke noe for å tenke på at det kanskje burde vært me and you. Jeg husker følelsen jeg fikk av å være med deg, og selvom det gjorde alt verre, var det utrolig å være forelsket. Det var kanskje verdt det allikevel. Det var vel et eller annet spesielt mellom deg og meg. Og for å gå videre vil jeg gjerne vite hvorfor det ble som det ble. Hvorfor du dro og lot meg bli igjen alene. Hvorfor du gjorde som du gjorde. Jeg vil ha en forklaring, jeg vil ha sannheten. Hver gang jeg ser deg går jeg gjennom alt på nytt. Det gjør vondt, fordi innerst inne savner jeg deg.
Gi meg et svar. Enlighten me.

A thought I don't want to think

Når jeg nå hører fra Ninni at Kristine har gått rundt og sagt at hun føler at jeg har ødelagt livet hennes siden 6.klasse begynner jeg å tenke litt. Jeg må si meg uenig. Da jeg begynte i 6.klasse på Haslum hadde hun ingen venner, alle hatet henne og syntes at hun var rar. Jeg var hennes eneste venn. I starten virket hun veldig søt og koselig, men etter en stund åpenbarte hun sin sanne natur. Og hun har ikke vært en særlig god venn i løpet av de siste 5 årene. En annen ting er at hvis hun syntes at jeg er så fæl, hvorfor søkte hun seg da inn på min vgs og ba om å få komme i min klasse? Hvorfor bryr hun seg da så mye om hva jeg gjør? Det er et eller annet galt oppi hodet til den jenta. Ihvertfall virker det sånn noen ganger... Men allikevel kunne jeg ikke noe for å tenke på at kanskje vi har følt det på samme måte i de siste årene. At hun har følt det samme om meg som jeg har følt om henne. Det skal alltid to til for å lage en krangel, og det er nesten alltid to sider av en sak. Enten det eller så er hun bare ond hele veien gjennom, og hele hennes livsmål er å ødelegge for meg. :p . Ikke vet jeg. Jeg bare vet at uansett hva som skjer så er jeg ikke sikker på om jeg vil være vennen hennes. Jeg vet ikke om jeg vil legge alt bak meg og begynne på nytt, fordi jeg er ikke sikker på om jeg vil ha henne som venn. Vi har kommet til det punktet at vi må enten ''make up or break up''. Men hvilken av de to jeg vil er jeg ikke sikker på. Hjelp?

Voks opp!

Igjen fortsetter den samme krangelen. Og hun fortsetter å spille på de gamle kortene. Jeg må innrømme at jeg synes at hun er forferdelig barnslig. Vi er tross alt 16 år. Hun fortsetter allikevel å overse meg , og hun sender me g stygge blikk. Makan til en feig person har jeg aldri møtt. Hun går rundt og baksnakker meg , men face to face tør hun ikke si noenting. Det at hun reagerer på denne måten gjør meg også mer sikker på at avgjørelsen min ved å kutte henne ut var riktig. Jeg vil ikke ha en slik person i livet mitt. Og alle de negative småtingene hun gjør og sier setter sine spor, og de får meg til å mislike henne mer og mer. En hel del av meg hater henne grenseløst, og en annen del synes synd på henne. Men er det virkelig noe synd på henne? Nei, egentlig ikke. Hun har ikke forandret seg ett spor på 5 år, og hun er like ille som før.
Jeg har en ting å si til deg; VOKS OPP!. OG GET A LIFE AND NEW FRIENDS, STOP TRYING TO STEAL MINE!

Word travels fast

Jeg husker den gangen hvor alt var så enkelt, ingen kompliserte krangler over ingenting og ingen gutteproblemer. Nå har dessverre alt det forandret seg. I løpet av de 5 siste årene har jeg vært under kontroll av en jente som jeg trodde var venninnen min men det viste seg å være feil. I løpet av de årene har hun gjort sitt beste for å trykke meg ned, ødelegge mine vennskap, og ødelegge mitt rykte. Og det verste var at hun klarte det også. I dag har jeg skjønt at jeg ikke vil ha henne i livet mitt lenger, men hun gjør sitt beste på å klore seg fast i det. Hun lager fortsatt intriger, og fortsetter å baksnakke meg. Hun er for feig til å si det til meg face to face. Jeg synes at dette er barnslig og lite realt. Hvis hun har et problem burde hun si ifra, så får hun også et ærlig svar på det hun lurer på. Jeg har gått lei av henne, og jeg vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Har dere noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette klart for henne? (dessverre går hun også i klassen min) :(.